Flyging kan gi fantastiske opplevelser. Les Håvard Mælums fortelling fra Lofot-tur i sommer

Berit og jeg har snakket om en Lofot-tur i flere år nå, og endelig; lørdag 11.august «kastet vi loss» fra Gjerstad/Skarnes til Årø/Molde i første omgang. Etter drøyt 2 timer i nydelig vær kunne vi fortøye Sirius`en LN-YVZ med hyggelig hjelp fra en Avinor-ansatt. Leiebilen sto klar, og etter en time ankom vi Averøy og Berit`s hjemsted via den spektakulære Atlanterhavsveien. Etter 2 dager med familiehygge i varmt sommervær dro vi påfølgende mandag formiddag til Molde igjen for å fly videre til Bodø.
Nå var det lavt skydekke pga. havluft, høytrykk og vindstille. Etter et par timers venting, da vi bl.a. fikk god kontakt med et Sea King-mannskap, var det blitt 1000 ft skydekke og god horisontalsikt.

 

Vi visste at godværet lå straks innenfor kyst-områdene, og fortalte Molde Twr. om intensjonen å fly til Åndalsnes og se an forholdene et stykke innover i Romsdalen. Ganske riktig, før vi kom til Romsdalshorn / Trollveggen ble det solflekker på bakken, skydekket hevet seg, og før Bjorli kunne vi stige til 8000 ft og legge inn Bodø på GPS`en. Flott natur under oss med kompakt havtåke vestover i havet. Kontakten med Bodø Control fungerte utmerket, og vill og vakker natur ble fotografert til høyre og venstre. Vi bestemte oss etterhvert for en mellomlanding i Namsos, men forandret dette, og tøyde oss v
idere til lang finale Brønnøysund eller passering av Torghatten ( fjellet med hull i ). Brønnøysund er et vakkert sted i lavt kystlandskap helt ut mot havet, med bl.a. øya Vega utenfor. Vi fylte 60 liter bensin før take off mot Bodø. Passerte etterhvert Sandnessjøen med den kjente fjellrekka «De syv søstre» rett øst. Så var det Svartisen på styrbord side. Etter en drøy time var vi på innflyging til Bodø, landets 5. mest trafikkerte flyplass. Innimellom all SAS, Norwegian og Widerøe-trafikk, fikk vi høre en kjent stemme, Bjørnar Jakobsen med sin Sirius LN-YVY . Han fløy landingsrunder i kveldssola ! Etter landing ble vi invitert av Bjørnar til å la flyet overnatte i mikroflyklubbens bombesikre F-16 hangar. Oi, oi ! Bare hangardøra veier 45 tonn!
Så en rask sightseeing i og rundt Bodø, før Bjørnar slapp oss av ved SAS-hotellet.
Neste formiddag var det take off via øya Landegode mot Svolvær og Lofoten. Vi holdt kurs med «landkjenning» nær Steigen før vi krysset den speilblanke Vestfjorden mot Svolvær, videre utover i Lofoten og landing på Leknes. Alt dette er sterk kost for en flatlandsboer fra Hedmark ! Etter inntak av medbrakte forfriskninger, fløy vi videre helt ut til Reine og Å, som er spissen på Lofotens fastland. Det lå havtåke på avstand og «klemte» mot yttersiden (nord-vest) av Lofoten. Så tilbake, tilnærmet samme rute med landing Bodø for bensinfylling og start på hjemveien. 100 LL-anlegget på ENBO var ute av drift, men vi fikk 20 liter bilbensin av Bjørnar, og hadde plenty reserver til f.eks Brønnøy eller Namsos. Etter avgang Bodø diskuterte vi om vi skulle overnatte i Brønnøysund, Namsos, Røros eller hjemme ved Storsjøen…
Vel, været var nydelig og varmt, vi hadde jo ferie, så hjem skulle vi ikke !! Det skulle vise seg å bli veldig sant… Var fristet til å overnatte i Namsos, da dette ligger lenger inn fra kysten, og er ikke så utsatt for havtåke. Vi landet i Brønnøy, og takset bort til «vår» kjente bensinpumpe. Der traff vi hyggelige Cessna-piloter fra lokalmiljøet som hadde svært liten tro på tåke neste dag. Ettersom vi allerede på turen oppover var blitt begeistret for stedet, ble det innsjekking på hotell og minneverdig middag med kystens delikatesser, så spasertur langs bryggene i kveldssola. Lykke !

 

Neste morgen; 100 ft skydekke og 1,5 km sikt ! Slik fortsatte det, og Widerøe lå over grauten og sirklet… Berit sa noe om at hun burde være på jobb dagen etter, og for å ha noe å gjøre leide vi på ettermiddagen en Rent a Wreck-bil med automatgear, men ellers med «kast» i alt som gikk rundt…. Bilferden gikk innover fra kysten hvor knall blå himmel åpenbarte seg, og så sydover til Steinkjer, der fruen ble satt på toget til Trondheim, og videre natt-tog til Gardermoen. Nu var 2P `en mønstret av, og Kapteinen var alene. Han kjørte til Snåsavannet og overnattet hos Berit`s søster m /familie.
Etter lang og hyggelig frokost startet jeg bil-vidunderet og ristet nordover mot Brønnøysund, mens jeg flittig sjekket AeroWeather -appen på iPhonen. Joda, Brønnøy så ut til å være den eneste flyplassen på den nordlige halvkule med tåke ! En halv time før ankomst ringte jeg tårnet, og YES!, tåka hadde begynt å lette for et kvarter siden. Hurra! Nye krefter kom sigende.
Etter daglig ettersyn og propell-snurring ble det take off kl. 1745. I nydelig vær og 6000 ft. gikk turen «straka spåret» øst for Værnes, over Røros og landing Gjerstad International kl. 2115. 3,5 timer i et moderne mikrofly er faktisk behagelig, også når man like før har kjørt 5 timer i steikende sol i en tvilsom leiebil uten A/C. I hangaren på Gjerstad satt flyplasseier Per med åpen dør, og med fyr på Mac Baren-pipa og ønsket velkommen hjem. Da jeg fortalte at dette var første gang i min 45 år lange flyhobby-karriere at jeg hadde blitt liggende værfast, svarte han: «Ja, da var det jammen på tide …!»
Med vennlig hilsen
Håvard Mælum
+47 90 78 09 03

Legg igjen en kommentar

Bildefremvisning
Bruker